Film og skjønnlitterære tekster

En film har ulike måter å fortelle en historie på, strukturen på filmen er viktig for formidlingen. Den mest brukte strukturmetoden er å dele opp historien i 3 deler; Første akt representerer konflikten med et vendepunkt mot slutten som setter retningen  for hvordan handlingen skal utvikle seg. Deretter har vi 2 akt som utvikler fortellingen og avslutter med et vendepunkt, herfra er det ingen vei tilbake- handlingens avslutning er klar og målet er i sikte, og siste akt ordner i de aller fleste filmer opp i konflikten. 
Den franke regissøren Jean-Luc Godarad mente det var viktig at en film hadde en begynnelse,en midje og en slutt, men det trengte nødvendigvis ikke være i den rekkefølgen. Denne tredelte strukturen er den mest utbredte i verden, og spesielt i Amerikansk film. 

I film bruker man mange ulike virkemidler for å fange seerens oppmerksomhet. Lyd og musikk har en stor påvirkningskraft på handlingen, ved at det gir en spesiell stemning til konteksten. Ofte bygger musikken opp til et klimaks, eller det brukes til bakgrunnsmusikk for å gi den rette stemningen uten at man egentlig legger så mye merke til den. Et annet virkemiddel som brukes i film er vinking, hvilket syn seeren har på handlingen, følger man flere personer i handlingen, følger man en spesiell person, hvem heier man på osv.  Effekter er også et viktig virkemiddel i film, noe som skiller seg spesielt ut fra skjønnlitterære tekster. Sminke, animasjon, redigering er noen få av de mange effektene man bruker i film.

Når vi snakker om skjønnlitterære tekster, snakker vi nesten utelukkende om dikt, noveller og romaner. Strukturen på film og skjønnlitterære tekster kan både være likt og ulikt. Romaner og filmer kan ha veldig lik oppbygning, men forskjellen på de er ofte at filmen er en mer "enkel" fremstilling av handlingen. Filmen må kortes ned, dermed detter detaljer ut. En annen forskjell kan være beskrivelser av miljø og personskildringer. I romaner og noveller må forfatteren beskrive innholdet for at leseren skal få et innblikk og kunne se for seg personene og miljøet i boken, i en film trenger man bare bruke øynene. Dessuten er skjønnlitterære tekster ulikt fra filmer ved at en leser vil selv oppfatte innholdet på sin egen måte, mens en film er allerede skapt av andre. 

Anbefales eller slaktes....

Da jeg var i Spania i sommer leste jeg boken The comeback Girl av Katie Price.
Katie Price har skrevet opp mot 10 bøker, der alle er av samme tema, nemlig "Chick Flick".
The Comeback Girl handler om en britisk jente med navn Eden som hadde alt. Hun var en av Storbritannias best-selgende artister, men nå, to år etter er hun mest kjent for sitt usunne forhold til alkohol og menn, i tillegg til hennes overfladiske oppførsel til sine kolleger og medmennesker. Hun har lite venner, og etter moren sin død har hun også mistet all kontakt med sin eneste søster.

I boken er det mange ulike handlinger, og det er noe som skjer hele tiden. Drama og kjærlighet er de grunnleggende temaene i boken, og selv om boken kan bli litt "mainstream" og forutsigbar, er den ikke i nærheten av å være kjedelig.

Boken er godt skrevet med detaljerte skildringer og variert språk. Man blir godt kjent med karakterene i boken, da spesielt hovedkarakteren Eden. Hennes problemer og hindringer i hverdagen er godt beskrevet slik at man får et innblikk i hennes følelser.

Jeg vil ikke si at innholdet i boken er spesielt lærerikt på noen måte, det er som en komedie/drama film bare i bokform, og passer seg derfor ypperlig til lange dager i solen, der man bare slapper av uten å ville ha for mye å tenke på.

Boken er en perfekt "sommerbok", og jeg anbefaler den til jenter som er interessert i kjærlighet og mote, og som ønsker enkelt lesestoff til lange dager på stranden.

Jeg selv klarte ikke å legge fra meg boken!