Kildebruk

Kildebruk er en essensiell del av det å skrive en oppgave, og det kan av og til være vanskelig å finne frem til de beste kildene. Når det kommer til kildebruk, er det viktig å være kritisk. I vår tid har elever tilgang til et bredt antall kilder, både ikke-digitale kilder og kilder vi finner på internett. Når en leter etter kilder i bokform er det mindre grunn til å være kritisk, men det er når vi beveger oss mot internettets mange kroker at vi kan finne mye feilinformasjon og lite bruksvennlige kilder. Det er derfor viktig at man ser kilder på internett med kritiske øyne, og det er viktig å se hvem forfatteren er og hvor kilden kommer fra. På Wikipedia, kan for eksempel hvem som helst legge ut informasjon, og skal man benytte seg av denne søkemotoren er det viktig å dobbeltsjekke informasjonen ved å for eksempel sammenligne det med andre sikre kilder, som Det store Norske leksikon.  

Den raske tilgangen på informasjon har kanskje gjort så vi ikke gidder å bruke så mye tid på å slå opp og undersøke, men det er viktig å filtrere visse kilder fra internett. Internett er en fantastisk informasjonkapsel, men som også inneholder mye tullball. 

Språkdebatt og språkplanlegging i Norge og Norden på 1800-tallet

1.    Kva mål er Grunnlova skriven på, og kvifor vart skriftspråket ei viktig kampsak på 1800-talet?

Grunnloven er skrevet på dansk og på 1800-tallet var skriftspråket en viktig kampsak fordi samfunnet utviklet seg i en retning der de intellektuelle mente språket var det viktigste for en nasjon, og det største grunnleggende kjennetegnet. 

2.    Språket vart eit viktig element i nasjonsbygginga i Noreg, Finland og på Færøyane på 1800-talet. Peik på likskapar og skilnader i språkutviklinga i desse områda og forklar kvifor språkspørsmålet ikkje blei noen stor sak i Sverige og Danmark.

 Den politiske situasjonen var lik i Norge og finland, de var begge i en situasjon der landene ble mer selvstendige og blant annet selv måtte ta avgjørelser for hvilket språk som skal være målformen. 

Færerøyene var også i liknende i lignende posisjon politisk, fordi det på 1800 tallet fikk en sterk utvikling nasjonalt

3.    Gjør greie for språksynet til diktaren Henrik Wergeland (1808–1845) og historikaren Peter Andreas Munch (1810–1863) som representerte kvar sin leir i språkdebatten. Kven av dei meiner du hadde størst føresetnader for å få gjennomslag for synet sitt? Kvifor?

Henrik Wergeland ønsket og blande sammen norske og danske språktradisjoner, mens Munch mente man skulle bygge et skriftspråk på dialekt, med slektskap til norrønt. Jeg mener Wergeland har hatt størst innflytelse fordi han så løsninger på vegne av folket, og så på hva folket faktisk ønsket. 

4.    Mange meiner at språket i Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar er det som har hatt mest å seie for utviklinga av norske bokmålet. Kvifor?

Språket de brukte i sine eventyr, var en fornorsking av det danske skriftspråket. Dette falt i smak hos mange, og mente dette var en god løsning på det som kunne utvikle seg til å bli det norske skriftspråket.

5.    Finn ut kva som er spesielt norsk eller munnleg seiemåte i dei orda og uttrykka som er kursiverte i følgjande eventyrtekst, og finn talemålsfjerne uttrykksmåtar i rammeforteljinga:

”Søvnen vilde nu gjøre sin Ret gjældende, og Samtalen begyndte at gaa i Staa. Men i den Tilstand vi vare, tørre paa den ene Side som vendte mod Ilden, og vaade paa den anden, holdt jeg det for mindre raadeligt at overgive seg til en Slummer, hvoraf man ufeilbarlig skulde vaagne med hakkende Tænder og stive Lemmer.

Jeg skjænkede derfor mine Fæller en Dram, tente min Pibe og opfordrede dem til at holde sig vaagne ved at fortælle noget.

Elias fortalte mange Historier, om hvorledes Nissen hadde huseret i Sandungen i gamle Dage, og paastod at det endnu var Blodflækker i Stalden der, efter at den en natt havde slaaet i hjel den hvide Hesten til Paal Sandungen; om hvorledes de stod i Vinduerne og saa, at han skrabede Saltet paa Hellen fra de andre Hestene til Kjæle-dyret sit, om gamle Jo Hakkloen, som havde Tjenestejente sammen med Huldren; om Lukas Finne, som havde boet i Fortjærnbraaten og kunde saa meget at han frelste Jorden sin for alle Slags Udyr, saa aldrig noget Kreatur blev slaaet eller revet for ham, - og meget mere, som havde tildraget sig i Nordmarken i gamle Dage.”

P. Chr. Asbjørnsen: En Nat i Nordmarken (1842)

Hvide - dansk påvirkning 

hestene- Dansk påvirkning 

Kjæle-dyret- stammer fra dansk

Tjenestejente- norsk utvikling 

Huldren- stammer fra fansk

Jorden- dansk (nyno: jorda)

6.    Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjer greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.

Knud Knudsen ble født 6.januar 1812 i Holt, og døde 4. mars 1895 i Kristiania. Han var norsklærer og språkforsker, og er mest kjent som arkitekten bak fornorskningen av det danske skriftspråket som vi i dag kaller bokmål og riksmål. Han blir derfor ofte omtalt som Bokmålets far. 

Knud Knudsen mente det var urealistisk å tro at en kunne påvirke nordmenn til å legge om til et språk som var såpass ulikt den allerede eksisterende talemåten. Han mente det eneste riktige var å endre elite-språket slik at det tilnærmet seg det norske språket, og dermed enklere å legge om til. Han ville ha et eget norsk skriftspråk for å bygge opp nasjonaliteten, men han ønsket å utvikle språket gradvis. Wergeland var blant de som støttet opp i Knudsens teorier. 

7.    Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjer greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.

Ivar Aasen ble født 5.august 1813 i Ørsta og døde 23.september 1896 i Kristiania. Han var en norsk språkforsker og fikter,og er mest kjent som opphavsmannen til nynorsk, eller landsmålet. 

Ivar Aasen ville danne et norsk skriftspråk som byttet mellom norske dialekter. Han reiste mye rundt i landet og undersøkte talespråket i de ulike delene av landet,og deretter la han i 1853 frem en tekstsamling med det han kalte "Normalformen" som var et skriftspråk med kjennetegn fra alle dialektene. Vinje var blant de som støttet opp mot Ivar Aasens teorier, sammen med Arne Garborg som etter hvert også slang seg på teoriene. 

8.    Forklar Knudsen sitt slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.

Knudsen mente med dette slagordet at man må være tolmodig når man skal utrette noe, og at man ikke kan gjøre forhastede beslutninger og prøve å forandre noe brått, det er bare urealistisk. Altså, man kunne ikke få det norske folk til å plutselig skrive et språk de ikke hadde noe kjennskap til fra før, man måtte ha en gradvis utvikling av det som allerede var over en lengre periode. En naturlig utvikling. 

9.    Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?

Under rettskrivingsmøte i Stockholm i 1869, ønsket man å minske avstanden mellom skrivemåtene i de skandinaviske landene. Knud Knudsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen var alle deltakere på møtet, der resultatet var noe forandringer i skriftspråkene. Man skulle for eks begynne å bruke Å istedet for AA, små bokstaver i substantiv og latinske bokstaver i stedet for gotiske. 

10. I 1878 vart det vedteke at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det? 

Grunnene til det var at det var enklere for eleve å lære når de fikk høre og anvende sin egen talemåte, samtidig som det var et postivit bidrag til nasjonsbyggingen. 

Sværmere av Knut Hamsun

Sværmere er en roman av Knut Hamsund fra 1904 som inneholder flere komiske og karekturaktige personer og hendelser.

Handlingen finner sted i Nordland, og vi møter mange karakteristiske personer, deriblant Mack som bor på det lille handelstedet sammen med sine barn Fredrik og Elise. Mack er en forretningsmann med mye penger, som han har fått fra å drive en fabrikk som produserer fiskevarer i bygda. Vi møter også Ove Rolandsen, som er ansatt som telegrafist i handelsbygda. Han er ikke typen som tar arbeidet sitt seriøst, og er mer opptatt av hans sideyrke som oppfinner. Rolandsen klarer å finne opp et bedre fiskelim, enn det Mack produserer. Han har lyst til å sende et telegram til Tyskland for å finne ut om noen har interesse av å kjøpe produktet hans, men dette koster mye penger, penger som Rolandsen ikke har. Et innbrudd hos Mack finner sted i romanen, noe som skaper mye oppstyr og det blir utdelt en dusør til han som går frem som tyven. Roland griper muligheten, og tar skylden for innbruddet selv om han ikke har begått det. Dermed blir Roland 400 riksdaler rikere, og bruker pengene på telegrammet til Tyskland, og får deretter et tilbud om 100 000 riksdaler for produktet.

De to mest sentrale temaene i romanen er kjærlighet og økonomi. Det Hamsun vil fremme i Sværmere er at handlinger som blir begått ofte er drevet av penger og kjærlighet. Kjærlighet og penger er på en måte grunnlaget for hvordan folk velger å handle, er grunn til mye bra, men er også grunn til konflikter som oppstår i hverdagen.

Sigbjørn Obstfelder

Sigbjørn Obstfelder regnes som en av Norges første modernistiske diktere, og står blant annet bak mange kjente verker som romanen "Korset" fra 1896 og diktet "Jeg ser". Sigbjørn Obstfelder følger sine egne regler i diktningen sin, noe som er et typisk modernistisk trekk. Han har ingen fast struktur på diktet, men heller verselinjer som står litt der det passer han best, med korte og lange strofer og rim om hverandre.

Sigbjørns diktning hadde mange nyromantisk preg, blant annet var han svært opptatt av forbindelser mellom mennesker, natur og det gudommelige.

Sigbjørn Ibstfelder hadde ikke barn og var aldri gift, noe som det kan virke som har gitt innflytelse på diktningen hans, som er mye preget av ensomhet. Han reiste derimot mye, og besøkte mange storbyer i Europa, så hans liv var preget av mange kulturopplevelser. Det at han valgte å være på reisefot det meste av sitt liv, kan ha vært gunnen til at han aldri slo seg ned med en familie og et hjem. Sigbjørn Obstfelter døde i København 1900 av toberkulose.

Wergeland og Det moderne prosjektet

Henrik Arnold Wergeland ble født 17. Juni 1808 i Kristiansand og døde 12.Juli 1845 i Christiania. Han regnes som en av de største lyrikerne i norsk historie og han skrev hovedsakelig lyriske dikt, naturdikt, vennskapssoder og kjærlighetsdikt noe som hører romantikken til.

Henrik Wergeland har også en viktig rolle som språk-reformator i norsk historie og var en ivrig norskhetsmann som kjempet for kulturell og språklig løsrivelse fra Danmark. I diktet Dovenskap i regnvær, kommer det frem at Wergeland som en av Norges største diktere fra den romantiske perioden, også sto for idealer som hører hjemme i det moderne prosjektet.

Diktet Dovenskap i regnvær forteller om møtet mellom ulike arbeidsklasser. Han forteller om steinbrytere som jobber dag ut og dag inn i skitne, fillete klær uten intensjon om å vaske eller stelle seg. De arbeider fast og trytt uten klager eller syting, til tross for de elendige kårene. I et par dager oppstår det et regnvær som utsetter arbeidet. I stedet for å fikse de fillete klærne sine, vaske seg og stelle i huset velger arbeiderne i stedet å sove. Her mener jeg Wergeland kritiserer samfunnets arbeidsforhold, og ønsker å få frem arbeidere kan bruke tiden sin bedre. Han kritiserer altså den simple tankegangen til den uopplyste arbeiderklassen og tar opp temaer som kommer frem i det moderne prosjektet. Det moderne prosjektet har stor fokus på fremtiden, og at mennesket skal være opplyst noe som Wergeland var svært opptatt av. Dette kommer også frem i Wergelands verk «Følg kallet» fra 1844. 

Jean-Jaques Rousseau, "Tilbake til naturen"

Jean-Jaques Rousseau hadde mange ulike roller i samfunnet. Han var forfatter, filosof og samfunnskritiker. Han er kjent for sine mange utsagn deriblant utsagnet «Tilbake til naturen!». Det han mente med det var at menneskene burde leve i en naturtilstand. Samfunnets utvikling innenfor vitenskap og kultur gjorde bare levetilstanden dårligere og han mente den moderne utviklingen gjorde så mennesker levde et kunstig liv med kun fokus på det materialistiske. Mennesket ble mer og mer egoistiske og grådige, og han mente derfor at man burde gå tilbake i tid, tilbake til naturen, da tilstandene var bedre.

Man kan si at romantikken inneholdt både moderne og anti moderne ideer. Det utviklet seg under perioden ideer om at mennesket er født like og frie, og at folk skulle ha mer og si for samfunnet, makten skulle ligge hos folket og ikke hos eneveldet. Dette er kjennetegn på moderne tanker som oppsto i romantikken. Derimot var det mange som hadde en negativt syn på utviklingen og moderne tanker og det ble fremmet mange antimoderne synspunkter, blant annet Rousseaus «Tilbake til naturen» og hans negative syn på utviklingen. Det var mange store filosofer som hadde svært liberale tanker som sto i strid med samfunnets utvikling, og dette preget også perioden. 

Fordypningsoppgave (fremdrift) (27.August 2012)

Jeg har valgt å skrive om 3 bøker i hovedsak fra naturalismen og realismen, men har også valgt en bok fra opplysningstiden fordi jeg syns det er relevant i forhold til temaet jeg skal skrive om. I oppgaven vil jeg legge vekt på samfunnet, med forfatternes syn på samfunnet og hvordan dette kommer frem i deres bøker. 

Jeg vil dele oppgaven min inn på følgende måte:

Innledning:

Forklare litt om de forskjellige periodene, hvordan perioden påvirket forfatternes skrivemåter. Deretter forklare hvorfor jeg har valgt de 3 bøkene (?)

Hoveddel:

-          Kort handlingsreferat fra bøkene.

-          Virkemidler, analyse, sammenligning av de tre bøkene (ikke sette opp bøkene etter hverandre, men vinkle de sammen og holde «fast» i alle gjennom hele oppgaven)

Avslutning:

-          Konkludere

-          Samfunnet

-          Kan det vinkles til i dag?