Språkdebatt og språkplanlegging i Norge og Norden på 1800-tallet

1.    Kva mål er Grunnlova skriven på, og kvifor vart skriftspråket ei viktig kampsak på 1800-talet?

Grunnloven er skrevet på dansk og på 1800-tallet var skriftspråket en viktig kampsak fordi samfunnet utviklet seg i en retning der de intellektuelle mente språket var det viktigste for en nasjon, og det største grunnleggende kjennetegnet. 

2.    Språket vart eit viktig element i nasjonsbygginga i Noreg, Finland og på Færøyane på 1800-talet. Peik på likskapar og skilnader i språkutviklinga i desse områda og forklar kvifor språkspørsmålet ikkje blei noen stor sak i Sverige og Danmark.

 Den politiske situasjonen var lik i Norge og finland, de var begge i en situasjon der landene ble mer selvstendige og blant annet selv måtte ta avgjørelser for hvilket språk som skal være målformen. 

Færerøyene var også i liknende i lignende posisjon politisk, fordi det på 1800 tallet fikk en sterk utvikling nasjonalt

3.    Gjør greie for språksynet til diktaren Henrik Wergeland (1808–1845) og historikaren Peter Andreas Munch (1810–1863) som representerte kvar sin leir i språkdebatten. Kven av dei meiner du hadde størst føresetnader for å få gjennomslag for synet sitt? Kvifor?

Henrik Wergeland ønsket og blande sammen norske og danske språktradisjoner, mens Munch mente man skulle bygge et skriftspråk på dialekt, med slektskap til norrønt. Jeg mener Wergeland har hatt størst innflytelse fordi han så løsninger på vegne av folket, og så på hva folket faktisk ønsket. 

4.    Mange meiner at språket i Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar er det som har hatt mest å seie for utviklinga av norske bokmålet. Kvifor?

Språket de brukte i sine eventyr, var en fornorsking av det danske skriftspråket. Dette falt i smak hos mange, og mente dette var en god løsning på det som kunne utvikle seg til å bli det norske skriftspråket.

5.    Finn ut kva som er spesielt norsk eller munnleg seiemåte i dei orda og uttrykka som er kursiverte i følgjande eventyrtekst, og finn talemålsfjerne uttrykksmåtar i rammeforteljinga:

”Søvnen vilde nu gjøre sin Ret gjældende, og Samtalen begyndte at gaa i Staa. Men i den Tilstand vi vare, tørre paa den ene Side som vendte mod Ilden, og vaade paa den anden, holdt jeg det for mindre raadeligt at overgive seg til en Slummer, hvoraf man ufeilbarlig skulde vaagne med hakkende Tænder og stive Lemmer.

Jeg skjænkede derfor mine Fæller en Dram, tente min Pibe og opfordrede dem til at holde sig vaagne ved at fortælle noget.

Elias fortalte mange Historier, om hvorledes Nissen hadde huseret i Sandungen i gamle Dage, og paastod at det endnu var Blodflækker i Stalden der, efter at den en natt havde slaaet i hjel den hvide Hesten til Paal Sandungen; om hvorledes de stod i Vinduerne og saa, at han skrabede Saltet paa Hellen fra de andre Hestene til Kjæle-dyret sit, om gamle Jo Hakkloen, som havde Tjenestejente sammen med Huldren; om Lukas Finne, som havde boet i Fortjærnbraaten og kunde saa meget at han frelste Jorden sin for alle Slags Udyr, saa aldrig noget Kreatur blev slaaet eller revet for ham, - og meget mere, som havde tildraget sig i Nordmarken i gamle Dage.”

P. Chr. Asbjørnsen: En Nat i Nordmarken (1842)

Hvide - dansk påvirkning 

hestene- Dansk påvirkning 

Kjæle-dyret- stammer fra dansk

Tjenestejente- norsk utvikling 

Huldren- stammer fra fansk

Jorden- dansk (nyno: jorda)

6.    Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjer greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.

Knud Knudsen ble født 6.januar 1812 i Holt, og døde 4. mars 1895 i Kristiania. Han var norsklærer og språkforsker, og er mest kjent som arkitekten bak fornorskningen av det danske skriftspråket som vi i dag kaller bokmål og riksmål. Han blir derfor ofte omtalt som Bokmålets far. 

Knud Knudsen mente det var urealistisk å tro at en kunne påvirke nordmenn til å legge om til et språk som var såpass ulikt den allerede eksisterende talemåten. Han mente det eneste riktige var å endre elite-språket slik at det tilnærmet seg det norske språket, og dermed enklere å legge om til. Han ville ha et eget norsk skriftspråk for å bygge opp nasjonaliteten, men han ønsket å utvikle språket gradvis. Wergeland var blant de som støttet opp i Knudsens teorier. 

7.    Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjer greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.

Ivar Aasen ble født 5.august 1813 i Ørsta og døde 23.september 1896 i Kristiania. Han var en norsk språkforsker og fikter,og er mest kjent som opphavsmannen til nynorsk, eller landsmålet. 

Ivar Aasen ville danne et norsk skriftspråk som byttet mellom norske dialekter. Han reiste mye rundt i landet og undersøkte talespråket i de ulike delene av landet,og deretter la han i 1853 frem en tekstsamling med det han kalte "Normalformen" som var et skriftspråk med kjennetegn fra alle dialektene. Vinje var blant de som støttet opp mot Ivar Aasens teorier, sammen med Arne Garborg som etter hvert også slang seg på teoriene. 

8.    Forklar Knudsen sitt slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.

Knudsen mente med dette slagordet at man må være tolmodig når man skal utrette noe, og at man ikke kan gjøre forhastede beslutninger og prøve å forandre noe brått, det er bare urealistisk. Altså, man kunne ikke få det norske folk til å plutselig skrive et språk de ikke hadde noe kjennskap til fra før, man måtte ha en gradvis utvikling av det som allerede var over en lengre periode. En naturlig utvikling. 

9.    Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?

Under rettskrivingsmøte i Stockholm i 1869, ønsket man å minske avstanden mellom skrivemåtene i de skandinaviske landene. Knud Knudsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen var alle deltakere på møtet, der resultatet var noe forandringer i skriftspråkene. Man skulle for eks begynne å bruke Å istedet for AA, små bokstaver i substantiv og latinske bokstaver i stedet for gotiske. 

10. I 1878 vart det vedteke at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det? 

Grunnene til det var at det var enklere for eleve å lære når de fikk høre og anvende sin egen talemåte, samtidig som det var et postivit bidrag til nasjonsbyggingen.